kunstig intelligens

Digitale samtaletjenester som terapeutisk hjelpemiddel

Chatbots og digitale dialogtjenester er i en rivende utvikling og det kan være vanskelig å følge med. Forskningsartikler, tidsskrifter og fagbøker på dette området har vokst enormt i omfang de siste årene.

Selv om norskspråklige kognitive chatbots og digitale samtaletjenester fremdeles har en vei å gå før de kan implementeres innenfor ulike fagområder, så vil teknologisk og språklig utvikling medføre at de kommer til å bli avanserte nok til å fungere innenfor komplekse språkområder også på norsk. Et slikt område kan godt bli i form av terapeutiske samtaletjenester.

Woebot, en engelskspråklig chatbot, du kan snakke med om litt av hvert.
Les videre →

En GPT-3 basert dialogbot i betaversjon – hvordan oppleves den?

Vi har nylig fått tilgang til det som akkurat nå må være den beste og nyeste AI-teknologien som brukes til dialog- og chatbots. Den er basert på GPT-3 modellen som vi har skrevet om allerede, som gir imponerende resultater innenfor alt fra autooversettelser, historiefortelling, nyhetsartikler og programmering innenfor en rekke områder.

Open AI API’et er ikke overraskende utviklet av gjengen rundt Google og en rekke andre samarbeidspartnere, blant annet Microsoft. Det skal presiseres at det er snakk om en beta-utgave.

Vår robot, Hilda, bruker tale til tekst og er også satt opp med GPT-3.
Les videre →

Automatisering uten distansering 

Digitalisering av offentlige tjenester har vært et viktig mål i Norge i mange år. Mens mange private bedrifter er langt fremme med digitalisering er det store forskjeller på hvor langt man er kommet med digitaliseringen i det offentlige. De siste måneders coronanedstengning har medført økt digitalisering på flere områder, ikke minst i form av en generell bevisstgjøring rundt digitaliseringens positive muligheter.

Les videre →

Den digitale borgers forpliktelse i samfunnet – hva innebærer det?

Mens ingen kan tvinge noen til å være på Facebook, er der i dag mange digitale tjenester man føler seg samfunnsmessig forpliktet til å bruke, selv om det fremdeles er frivillig å skaffe seg digital bank-id for å få betalt regningene i nettbanken og levert selvangivelsen. Men det blir oppfordret til at man skal levere selvangivelsen digitalt, og forventet at man kan navigere seg rundt i digitale systemer i kommunikasjon med det offentlige.

Les videre →

AI og mobilovervåkning kan kanskje stanse covid-19 viruset, men til hvilken pris?

AI-teknologi er tatt i bruk på flere forskjellige måter for å bekjempe koronautbruddet som sprer seg verden over akkurat nå.
Supercomputeren Quartz er stilt til rådighet for å forske på covid-19 viruset og har på få dager automatisert en gigantisk researchjobb ved hjelp av algoritmer, som man manuelt ville brukt mange måneder på. Ved hjelp av ekstrem datakapasitet undersøker den hvilke proteiner som binder seg til covid-19 og begrenser dermed den reelle arbeidsmengden for forskerne som jobber med å finne en behandling og vaksine mot viruset. 1

Les videre →

Anonym gatevandring kan snart være slutt

Vi har vært inne på temaet ansiktsgjenkjenning i et tidligere innlegg, hvor det dreide seg om teknologien til Michael Kosinski som skulle kunne gjenkjenne etnisitet og seksuell legning i ansikter. Ansiktsgjenkjenningsteknologi, fra nå av kalt AG-teknologi, har vært i bruk i flere år og fungerer ved at man måler avstanden mellom en rekke biometriske punkter i et ansikt. Disse vil stort sett være ulike for hvert enkelt menneske, men det finnes flere eksempler på at dobbeltgjengere lurer algoritmene.

Les videre →

Save the world – kill the people?

Et stadig tilbakevendende spørsmål når det gjelder kunstig intelligens, er om denne teknologien truer oss som mennesker. Vi har tidligere vært inne på faren for at roboter og ulike typer AI-teknologier kan ta jobbene fra oss. Det er åpenbart at den teknologiske utviklingen vil medføre store endringer i arbeidslivet, og at en del jobber og bransjer allerede holder på å bli erstattet eller supplert med roboter og kunstig intelligens-basert teknologi. Det er også sannsynlig at dette vil gi nye arbeidsoppgaver til mennesker, det betyr derfor ikke at vi behøver å bli overflødige. Man kan derfor regne med at den teknologiske utviklingen vil ha negativ betydning for noen, mens det for andre vil være positivt.

Les videre →