Digitalisering av offentlige tjenester har vært et viktig mål i Norge i mange år. Mens mange private bedrifter er langt fremme med digitalisering er det store forskjeller på hvor langt man er kommet med digitaliseringen i det offentlige. De siste måneders coronanedstengning har medført økt digitalisering på flere områder, ikke minst i form av en generell bevisstgjøring rundt digitaliseringens positive muligheter.

Mens ingen kan tvinge noen til å være på Facebook, er der i dag mange digitale tjenester man føler seg samfunnsmessig forpliktet til å bruke, selv om det fremdeles er frivillig å skaffe seg digital bank-id for å få betalt regningene i nettbanken og levert selvangivelsen. Men det blir oppfordret til at man skal levere selvangivelsen digitalt, og forventet at man kan navigere seg rundt i digitale systemer i kommunikasjon med det offentlige.

AI-teknologi er tatt i bruk på flere forskjellige måter for å bekjempe koronautbruddet som sprer seg verden over akkurat nå.
Supercomputeren Quartz er stilt til rådighet for å forske på covid-19 viruset og har på få dager automatisert en gigantisk researchjobb ved hjelp av algoritmer, som man manuelt ville brukt mange måneder på. Ved hjelp av ekstrem datakapasitet undersøker den hvilke proteiner som binder seg til covid-19 og begrenser dermed den reelle arbeidsmengden for forskerne som jobber med å finne en behandling og vaksine mot viruset. 1

Vi har vært inne på temaet ansiktsgjenkjenning i et tidligere innlegg, hvor det dreide seg om teknologien til Michael Kosinski som kunne gjenkjenne etnisitet og seksuell legning i ansikter. Ansiktsgjenkjenningsteknologi, fra nå av kalt AG-teknologi, har vært i bruk i flere år og fungerer ved at man måler avstanden mellom en rekke biometriske punkter i et ansikt. Disse vil stort sett være ulike for hvert enkelt menneske, men det finnes flere eksempler på at dobbeltgjengere lurer algoritmene.

Et stadig tilbakevendende spørsmål når det gjelder kunstig intelligens, er om denne teknologien truer oss som mennesker. Vi har tidligere vært inne på faren for at roboter og ulike typer AI-teknologier kan ta jobbene fra oss. Det er åpenbart at den teknologiske utviklingen vil medføre store endringer i arbeidslivet, og at en del jobber og bransjer allerede holder på å bli erstattet eller supplert med roboter og kunstig intelligens-basert teknologi. Det er også sannsynlig at dette vil gi nye arbeidsoppgaver til mennesker, det betyr derfor ikke at vi behøver å bli overflødige. Man kan derfor regne med at den teknologiske utviklingen vil ha negativ betydning for noen, mens det for andre vil være positivt.

Innovatec har nylig startet opp et prosjekt som ser på muligheten for å utvikle en AI-basert kognitiv chatbot. Chatboten er basert på maskinlæring og skal tilpasses og forstå norsk språk. Chatboter fungerer allerede innenfor en del næringer, særlig innenfor kundeservice, med varierende grad av suksess.