I siste versjon av ChatGPT gir OpenAI mulighet for å lage sin egen chatbot. Dette inkluderer også å laste opp egne filer, slik at man kan ha dialog med et utvalg av egne dokumenter. Selv om vi i lengre tid har hatt denne type tilgang via vår samarbeidsløsning med Appfarm, så er OpenAI’s egen løsning en svært enkel og brukervennlig løsning for å lage en tilpasset chattetjeneste til egne behov.
Ved hjelp av kontekst-funksjonalitet gir man GPT-4 adgang til en forhåndsbestemt tekstkilde, slilk at den blir ekspert på et utvalgt kunnskapsområde. Skal man forklare kontekst-funksjonaliteten på enkleste måte, kan det mest av alt sammenlignes med indeksering av innhold til en søketjeneste, og deretter søk i innholdet i form av dialog med tjenesten.
For å forstå mer konkret hvordan en kontekstbasert tjeneste kan bidra til å skape nyttige verktøy for kunder, har vi forsøkt å sette ned noen krav og kriterier for å øke forståelsen for hvordan dette kan brukes og hvilke forutsetninger som må være til stede, hvis man ønsker å teste ut dette på eget datagrunnlag. Imidlertid, med den raske utviklingen innen dette feltet, kan disse kravene og kriteriene raskt endre seg.
Er man ikke utvikler med «hands on» kompetanse om hva GPT-4 og kontekst-funksjonaliteten kan bidra til, kan det være vanskelig å vite hvordan man konkret øker kunnskapen rundt hva GPT-4 kan bidra med i egen bedrift. Ettersom kriteriene endres etter hva slags type data det er snakk om, og formålet med å bruke GPT-4, er det ikke bare enkelt å komme med slike kriterier. Det er dog ikke snakk om veldig mange kriterier. Vel så viktig er kunnskap om prosessen og om hvordan teknologien fungerer.
En bærekraftsstrategi for bedrifter avhenger av mange ulike omstendigheter, som påvirkes av hva slags bedrift man har og hva slags bransje man jobber i. Dette betyr at nødvendige tiltak vil bli ulike fra bedrift til bedrift og ikke minst på tvers av bransjer. Behov og muligheter kan derfor bli svært varierte, selv om økte krav til bærekraftsrapportering og endrede digitaliseringsprosesser vil spre seg til nesten en hver tenkelig bransje og kan innebære at mange bedrifter vil måtte endre sine forretningsmodeller i ulik grad.
Bærekraftig digitalisering (BD) er et mye brukt begrep og man kan lett tro at all digitalisering er bærekraftig. Slik er det dessverre ikke. I stedet kan man si at det er snakk om å utvikle digitale løsninger og tjenester som reduserer klimagassutslipp og som baserer seg på fornybare ressurser. Med digitalisering menes enhver bruk av teknologi til å fornye, forenkle og forbedre eksisterende løsninger, enten det er snakk om manuelle- eller tekniske prosesser som kan forbedres.
Vi er særlig opptatt av hvordan man kan gjøre IT-prosesser mer bærekraftige ved å benytte den nyeste teknologien til dette. For å konkretisere denne problemstillingen, har vi tatt utgangspunkt i en case med en tenkt IT-bedrift for å forstå de ulike utfordringer man står opp imot når det gjelder bærekraftig digitalisering. I tilknytning til casen, utformer vi en test som skal forsøke å gi svar på om en GPT-4 basert app vil kunne bidra til å hjelpe bedrifter med å utforme en bærekraftsstrategi.
Innovatec har utviklet en applikasjon som frontend til GPT-4, som ligner på ChatGPT, men med egne tilpasninger og funksjoner. En stor fordel med denne appen, er at vi kan legge til selvvalgt tekstinnhold. Denne funksjonen er blitt kalt Context og gir helt nye muligheter for tjenesten. Context er et forhåndsdefinert og tilpasset tekstinnhold som GPT-4 jobber innenfor når man sender en spørring/prompt.
For å lykkes med en GPT-basert tjeneste, må man sikre seg at man har tilgang på riktig og oppdatert informasjon om det aktuelle fagområdet, slik at forutsetningene er til stede for at GPT-4 kan svare korrekt. For offentlige etater, bedrifter og organisasjoner som har mye fagkunnskap lagret, kan nettopp Context være det som vil skape gode resultater med GPT-4.
Innovatec har i flere år fulgt med på utviklingen på AI-området, med tanke på å kunne tilby tjenester innen AI-teknologi. Med offentliggjøringen av GPT-4 er denne muligheten nå blitt en realitet som innebærer at vi kan tilby spesialtilpassede løsninger overfor kunder.
I november i fjor ble ChatGPT fra OpenAI gjort tilgjengelig for alle. Chattetjenesten har fått mye oppmerksomhet. I løpet av fem dager hadde den fått over 1 million nye brukere. Og nå, etter få måneder, skal den ha 100 millioner brukere. Samtidig ser flere andre og tilsvarende chatbots dagens lys, deriblant Microsoft Bing.
Det overraskende er, at det blir lagt opp til at disse chatbotene skal være en kunnskapsassistent, som skal gi svar på det man lurer på. Når chatbotene knyttes opp mot søketjenester innebærer dette en forventning om at de kan formidle korrekt og valid informasjon. Ettersom det raskt ble kjent at dette er blant chatbotenes største problem, er det interessant å se på hvor hensiktsmessig denne sammenkoblingen egentlig er.
Hva innebærer det å bruke chatbots som en informasjonskanal?
Dette innlegget vil derfor fokusere på hvilken betydning det har at chatbots blir koblet opp mot søketjenester. Hva innebærer det å bruke chatbots som en informasjonskanal? Hva kreves for at den kan utgjøre et nyttig verktøy?
Innlegget kommer til å ta utgangspunkt i ChatGPT fra OpenAI og BingChat fra Microsoft, fordi dette er de to chatbotene som er blitt tatt i bruk av flest folk så langt.
Dagens fokus på digitaliseringsprosesser er stort og ofte med en forestilling om at alt som kan digitaliseres, skal digitaliseres. Fordelene med digitaliseringen er så markante, gevinsten så høy, fordelene så mange, at det har vært lite diskusjon rundt eventuelle implikasjoner, med tanke på hvilken enorm samfunnsendring det medfører for alle.
Dette gjelder ikke minst i offentlige etater, som driver forvaltningstjenester som vi alle er avhengige av. Det er først og fremst digitaliseringen av kommunikasjonstjenestene i det offentlige som får betydning for brukerne. Mens det for folk flest er en kjempefordel å kunne kommunisere digitalt med offentlige etater, er det også omstendigheter hvor det ikke oppleves like praktisk og hensiktsmessig.
I fjor kunne man lese saken om «Michael» som ble funnet død i en blokkleilighet på Oslos østkant etter å ha ligget død i ni år.
Den direkte årsaken til at dødsfallet ikke ble oppdaget før, var at han levde et liv i isolasjon. Han hadde egne barn, men ønsket ikke kontakt med hverken dem eller naboene, kommer det frem i saken.
Det blir mange refleksjoner rundt en slik sak og mye kan sies om årsakene til at et levd liv kan ende slik. Mannen, om enn han er anonym, hadde nok aldri sett for seg at hans utgang fra livet skulle ende på en slik måte. Saken fikk mye oppmerksomhet med 815 000 klikk hos NRK i løpet av få dager. At det går hele ni år før det blir oppdaget, er spesielt og medfører mange spørsmål rundt hvordan det kunne skje.
Chatbots og digitale dialogtjenester er i en rivende utvikling og det kan være vanskelig å følge med. Forskningsartikler, tidsskrifter og fagbøker på dette området har vokst enormt i omfang de siste årene.
Selv om norskspråklige kognitive chatbots og digitale samtaletjenester fremdeles har en vei å gå før de kan implementeres innenfor ulike fagområder, så vil teknologisk og språklig utvikling medføre at de kommer til å bli avanserte nok til å fungere innenfor komplekse språkområder også på norsk. Et slikt område kan godt bli i form av terapeutiske samtaletjenester.
Norge er et av verdens mest digitaliserte land. Kun 3% av betalingene skjer kontant (Norges Bank rapport 2020). Hele 4,3 millioner har bank-ID. Digitaliseringen har pågått siden 90-tallet og majoriteten av befolkningen har utviklet kompetanse i tråd med den digitale utviklingen og har data og mobilutstyr som gjør at de effektivt håndterer all kommunikasjon med offentlige tjenester og fikser andre private gjøremål via digitale kanaler.
I offentlige digitale strategier og utviklingsprosesser forutsettes det at alle innbyggere i Norge har nødvendig kompetanse og tilgang til digitale verktøy for å kommunisere med det offentlige. Men for dem som mangler digital kompetanse og/ eller ikke har tilgang på internett og digitale verktøy, er hverdagen blitt vanskeligere. Dette er svært uheldig ettersom hensikten med digitaliseringen er å gjøre hverdagen lettere for alle.
innovatec.ai 