Hver dag sender vi store mengder data om oss selv til Google, Facebook, via mobilene, nettavisene vi leser og annonsenettverkene på nettsidene vi besøker. Også smart tv’en og andre hjemmedingser som er koblet opp mot wifi/internett kan gjøre dette med mindre man skrur det av. De er alle sammen på hver sin måte med til å avsløre hva du gjør, hva du søker på, hva du kjøper, hva du sier og liker på Facebook, hva du klikker på, hvilke nyheter du leser eller hvilke jobber du søker på. Det er med andre ord omfattende informasjon om oss selv som blir delt videre!
Forfatter: Janne Trædal
Det finnes etter hvert en god del chatboter på norsk. Disse er ofte rettet mot bedriftenes kundeservice-miljøer og er ofte basert på forhåndsbestemte regler og triggerord. De fleste chatboter så langt opererer innenfor bedriftens avgrensede bransjeområde, noe som forenkler chatbotens utgangspunkt.
Det store spørsmålet for mange mennesker er hvorvidt man har grunn til å frykte kunstig intelligens (AI – Artificial Intelligence) eller ikke. Mange vet lite om hva kunstig intelligens er, hvor langt man er kommet i utviklingen, samt hva teknologien brukes til.
Mens de fleste av oss i dag fremdeles blir vurdert av mennesker når vi er i kontakt med offentlige systemer og tjenester, er det sannsynlig at fremtidens generasjoner i større grad vil bli vurdert ut fra automatiske beregninger basert på algoritmer.
Mens begrepet ‘fairness’ først og fremst handler om å håndtere temaer man vil unngå at chatboten skal snakke om, er der andre samtaletemaer som det ville være fint om det gikk an å snakke om, men uten at samtalen går i feil retning.
Etter at Microsoft offentliggjorde chatboten Tay, som i løpet av et døgn ble redusert til en kvinnefiendtlig rasist-bot, har bevisstheten blitt stor rundt urettferdige algoritmer og hva dette kan medføre. Ettersom chatboter i stor grad nettopp skal benyttes i en sosial sammenheng, til kundeservice og i offentlig virksomhet er det helt essensielt at den kan oppføre seg ordentlig! Kan man ikke stole på dette hos en chatbot, har den ingen fremtid, etter vår mening.
For at en chatbot skal gi gode resultater må tekstmaterialet ha de riktige kvalifikasjonene. Første del av prosessen har dreid seg om å finne norskspråklig, dialogbasert tekstmateriale med dagligdagse samtaletemaer innenfor et bredt spekter, som i liten grad inneholder eksplisitte eller upassende temaer.
Innovatec har nylig startet opp et prosjekt som ser på muligheten for å utvikle en AI-basert kognitiv chatbot. Chatboten er basert på maskinlæring og skal tilpasses og forstå norsk språk. Chatboter fungerer allerede innenfor en del næringer, særlig innenfor kundeservice, med varierende grad av suksess.
