Jeg er i ferd med å lese boken The Age of Surveillance capitalism av Shoshana Zuboff. En bok som er rene thrilleren for en som bryr seg om personvern.
Med begrepet overvåkningskapitalisme beskriver hun hvordan en ny økonomisk verdensorden holder på å vokse frem som et resultat av internettets utvikling, digitaliseringen i samfunnet og hvordan tech-industriens pionerer har fått adgang til fritt å dominere område på sine egne prinsipper.
Forfatter: Janne Trædal
Vi har vært inne på temaet ansiktsgjenkjenning i et tidligere innlegg, hvor det dreide seg om teknologien til Michael Kosinski som kunne gjenkjenne etnisitet og seksuell legning i ansikter. Ansiktsgjenkjenningsteknologi, fra nå av kalt AG-teknologi, har vært i bruk i flere år og fungerer ved at man måler avstanden mellom en rekke biometriske punkter i et ansikt. Disse vil stort sett være ulike for hvert enkelt menneske, men det finnes flere eksempler på at dobbeltgjengere lurer algoritmene.
I dag, den 11. februar er det Safer Internet day, en dag som først og fremst handler om sikkerhet i digitale kanaler for barn og unge. Medietilsynet har i denne anledning et seminar som gir en status over barns og unges mediebruk i 2020. Statusen er også beskrivende for hvordan vi alle bruker nettbaserte medier og hvilke utfordringer vi står overfor.
I et innlegg i Aftenposten første desember skriver Skattedirektør Hans Christian Holte om skattlegging av data. Det dreier seg først og fremst om at store IT giganter, som blant annet Google og Facebook i en årrekke har samlet inn store mengder data om blant annet Norges befolkning, og derfor bør skattlegges i langt større grad enn de gjør i dag.
Et stadig tilbakevendende spørsmål når det gjelder kunstig intelligens, er om denne teknologien truer oss som mennesker. Vi har tidligere vært inne på faren for at roboter og ulike typer AI-teknologier kan ta jobbene fra oss. Det er åpenbart at den teknologiske utviklingen vil medføre store endringer i arbeidslivet, og at en del jobber og bransjer allerede holder på å bli erstattet eller supplert med roboter og kunstig intelligens-basert teknologi. Det er også sannsynlig at dette vil gi nye arbeidsoppgaver til mennesker, det betyr derfor ikke at vi behøver å bli overflødige. Man kan derfor regne med at den teknologiske utviklingen vil ha negativ betydning for noen, mens det for andre vil være positivt.
Hver dag sender vi store mengder data om oss selv til Google, Facebook, via mobilene, nettavisene vi leser og annonsenettverkene på nettsidene vi besøker. Også smart tv’en og andre hjemmedingser som er koblet opp mot wifi/internett kan gjøre dette med mindre man skrur det av. De er alle sammen på hver sin måte med til å avsløre hva du gjør, hva du søker på, hva du kjøper, hva du sier og liker på Facebook, hva du klikker på, hvilke nyheter du leser eller hvilke jobber du søker på. Det er med andre ord omfattende informasjon om oss selv som blir delt videre!
Det finnes etter hvert en god del chatboter på norsk. Disse er ofte rettet mot bedriftenes kundeservice-miljøer og er ofte basert på forhåndsbestemte regler og triggerord. De fleste chatboter så langt opererer innenfor bedriftens avgrensede bransjeområde, noe som forenkler chatbotens utgangspunkt.
Det store spørsmålet for mange mennesker er hvorvidt man har grunn til å frykte kunstig intelligens (AI – Artificial Intelligence) eller ikke. Mange vet lite om hva kunstig intelligens er, hvor langt man er kommet i utviklingen, samt hva teknologien brukes til.
Mens de fleste av oss i dag fremdeles blir vurdert av mennesker når vi er i kontakt med offentlige systemer og tjenester, er det sannsynlig at fremtidens generasjoner i større grad vil bli vurdert ut fra automatiske beregninger basert på algoritmer.
Mens begrepet ‘fairness’ først og fremst handler om å håndtere temaer man vil unngå at chatboten skal snakke om, er der andre samtaletemaer som det ville være fint om det gikk an å snakke om, men uten at samtalen går i feil retning.
innovatec.ai 