AI-teknologi er tatt i bruk på flere forskjellige måter for å bekjempe koronautbruddet som sprer seg verden over akkurat nå.
Supercomputeren Quartz er stilt til rådighet for å forske på covid-19 viruset og har på få dager automatisert en gigantisk researchjobb ved hjelp av algoritmer, som man manuelt ville brukt mange måneder på. Ved hjelp av ekstrem datakapasitet undersøker den hvilke proteiner som binder seg til covid-19 og begrenser dermed den reelle arbeidsmengden for forskerne som jobber med å finne en behandling og vaksine mot viruset. ¹

I tillegg har det kanadiske firmaet Bluedot vært medvirkende til å oppdage covid-19. Ved hjelp av algoritmer og enorme datamengder hentet fra blant annet nyheter og rapporter på mange språk, klarte den å spore og simulere klynger av hvor sykdoms- og virusutbrudd dukket opp. ²

Dette er gode eksempler på hvordan AI-teknologi bidrar positivt til å løse utfordringer, hvor teknologien oppdager forhold mennesker ikke ser og kan gjennomføre en arbeidsmengde som overgår menneskelige prestasjoner. Umiddelbart er der ikke de store etiske problemstillinger med AI brukt på denne måten.

Til gjengjeld finner vi flere andre eksempler på hvordan man nå ønsker å ta i bruk teknologi som har nettopp disse etiske utfordringene.

Kina har benyttet massiv overvåkning av befolkningen for å slå ned på Covid-19. Både overvåkning i form av lokasjonssporing og ansiktsgjenkjenning kan man anta har bidratt til å kontrollere virusspredningen, selv om det offisielt heter seg at det er det svært strenge portforbudet som er årsaken til deres suksess med å begrense virusspredningen. Kina har som kjent ingen restriksjoner i forhold til personvernregler, og benytter allerede denne teknologien i høy grad gjennom det sosiale poengsystemet og overvåkningen av uigurene.

Men i tillegg har de utviklet en mobilapp, basert på algoritmer og personers helseopplysninger, som klassifiserer mobileieren innenfor enten grønn, gul eller rød kode og bestemmer hvorvidt de kan bevege seg fritt eller må i karantene. Så lenge man har rød kode kan man hverken vende tilbake til jobb eller oppholde seg på steder med andre mennesker. Umiddelbart ser det ut til at man ikke nødvendigvis er koronasyk i hvert tilfelle, man kan for eksempel ha blitt frisk, uansett brukeren får ikke oppgitt den konkrete grunnen når man klassifiseres som kode rød. Appen fanger opp data om brukeren som den videresender til politi og myndigheter. Nå som koronautbruddet er på vei ned i Kina er det usikkert om appen fortsetter å eksistere og hva man eventuelt vil bruke dataene til. ^{3 4}

Kina er blitt det nye skrekkscenariets rike for hvordan man ikke bør håndtere personvern innenfor AI teknologi, men det er sannelig interessant å følge med på!
De er ikke de eneste som har tatt i bruk mobilovervåkning i koronaens tid.

Sør-Korea har utvist omtrent en tilsvarende grad av overvåkning under koronautbruddet. Med en godt utbygd, teknologisk infrastruktur, 5G nettverk og hele 8 millioner overvåkningskameraer og hvor alle har en mobiltelefon registrert på sitt eget fulle navn og registreringsnummer, gir det svært gode overvåkningsmuligheter. Mobiler kan registreres med svært detaljert plassering over hele landet. ⁵

Israel har foretatt en lovendring, slik at de kan spore koronasmittede via mobil. Den israelske sikkerhetstjenesten Shin Bet er involvert og teknologien bak er det spionvareselskapet NSO Group som leverer. Disse stod bak hackingen av Whatsapp i 2019 hvor de overvåket utvalgte journalister og menneskerettighetsaktivister. Både selve overvåkningen og bruken av NSO Group har medført en del  kontroverser i Israel. ⁶

Det viser seg også nå at Moskva innførte ansiktsgjenkjenning i februar, rett før koronautbruddet startet og kan hermed overvåke personer som for eksempel bryter karantenereglene. ⁷

I Danmark har man besluttet å bruke mobilovervåkning for å holde oversikt over områder hvor mange mennesker samles samtidig i kampen mot koronaen. Også Italia skal ha tatt i bruk mobilapper for å kartlegge virusspredning.

I Norge jobbes det nå også med å benytte mobilen til å spore virusspredningen. Telenor benytter folks mobilplassering for å beregne hvordan vi forflytter oss under denne koronaperioden. Ifølge Telenor er det ikke her snakk om å spore enkeltpersoner, men å beregne og modellere plassering på bakgrunn av grupper av 20 personer. Enkeltpersoner blir ikke sporet og anonymisering blir tatt vare på, påstår de. ⁸

I tillegg jobber selskapet Simula Research Laboratory i samarbeid med Folkehelseinstituttet om en app som skal spore folks bevegelser for å oppdage de som kommer i nærheten av en smittet person. ⁹
Appen skal være frivillig å laste ned, men for at den skal kunne utfylle sin funksjon sier det seg selv at folk flest må ta den i bruk. Hvorvidt det er riktig å laste den ned eller ikke, blir diskutert i en artikkel hos Digi.

Det kan åpenbart fremstå som svært effektivt å benytte mobilovervåkning i den situasjonen man nå befinner seg i, selv om det er usikkert hvor mye verdi overvåkningen har i seg selv fordi det ikke er mulig å lokalisere nøyaktig nok hvor en mobil befinner seg. Sett fra et personvernperspektiv er det allikevel problematisk. Det kan også se ut til det først og fremst er den overvåkningen som går på kompromiss med personvernet som er den mest effektive.

En som har uttalt seg om bruken av mobilovervåkning i kampen mot koronaviruset er selveste Edward Snowden. I forbindelse med dokumentarfestivalen Cph:Dox som går av stabelen i København akkurat nå, ble han intervjuet av DR1 journalist Henrik Moltke tidligere denne uken.

Han stiller spørsmål ved om overvåkningen fungerer så presist at den gavner formålet og svarer samtidig at det er det tvilsomt at den gjør.

Han forklarte at man ikke nødvendigvis spores via GPS basert lokasjon, som man selv skrur av og på under innstillingene. Det kan ofte være mobilens plassering i nettverket man sporer. Hvis man ikke ønsker å bli sporet, må man skru av mobilen. Selv om man kan lokalisere den konkrete mobiltelefonen svært nøyaktig i form av IMEI nummeret, er ikke selve sporingen veldig nøyaktig. Man risikerer derfor feiltolkning av dataene. Med andre ord; en frisk person kan bli feiltolket som koronasmittet om altså det er smittesporing som er hensikten med overvåkningen.

Edward Snowden trekker en sammenligning til 9/11- angrepet, som var selve årsaken til NSA’s massive overvåkning som startet i 2013 og sier at det ofte er i katastrofesituasjoner man vedtar lover og forandringer som går på kompromiss med prinsipielle verdier, gjerne innført av politikere som føler seg presset til handling.

Et annet problem ved innføring av en slik endring er at den blir værende for ettertiden selv om behovet ikke lengre er der. Man bør med andre ord tenke igjennom hva som kan bli konsekvensene. Edward Snowden beskriver noen tenkte scenarier av teknologibaserte totalitærsamfunn vi heldigvis er langt unna i Norge. Han minner om at jo flere data man samler inn, jo lettere er det å bli fastgjort i et overvåkningsregime, både som overvåker og som overvåket. Man må jo bruke disse dataene til noe. Ofte er det da ikke noen vei tilbake. Kan man for eksempel se for seg at Kina’s myndigheter vil avslutte sin overvåkning av befolkningen på noe tidspunkt? Hva tenker myndighetene ville skje om man plutselig avsluttet overvåkningspraksisen?

At man er i gang med å implementere mobilovervåkning i Norge på grunn av koronaviruset er ganske beskrivende for situasjonen man står i nå og noe de færreste hadde sett for seg at kunne skje.

Skulle mobilovervåkning føles ukomfortabelt er jo den enkle løsningen og la mobilen ligge hjemme når man går ut. Men den dagen man blir stoppet av politiet og bedt om å legitimere seg via sin mobiltelefon, og man blir arrestert fordi man ikke har den med seg, er den dagen man vet at mobilovervåkningen er iverksatt til det fulle.