Tenk deg at du sitter foran pc’en og av en eller annen grunn blir stresset og oppbragt av noe du leser. Du kjenner at blodtrykk og puls øker. Plutselig dukker det opp et pushvarsel på mobilen som ber deg om å slappe av og bekymre deg mindre. Ville du forstått sammenhengen på hvordan data beveger seg på tvers av enheter og tjenester? Ville du følt deg overvåket?

De siste ukene har diskusjonen gått rundt utviklingen av en app som skal overvåke hvordan vi beveger oss, slik at man kan drive sporing av covid-19 smittede. Appen er et samarbeidsprosjekt mellom Folkehelseinstituttet og teknologibedriften Simula Research Laboratory og benytter både GPS og Bluetooth for å innhente data om lokasjon og nærhet mellom mennesker.

AI-teknologi er tatt i bruk på flere forskjellige måter for å bekjempe koronautbruddet som sprer seg verden over akkurat nå.
Supercomputeren Quartz er stilt til rådighet for å forske på covid-19 viruset og har på få dager automatisert en gigantisk researchjobb ved hjelp av algoritmer, som man manuelt ville brukt mange måneder på. Ved hjelp av ekstrem datakapasitet undersøker den hvilke proteiner som binder seg til covid-19 og begrenser dermed den reelle arbeidsmengden for forskerne som jobber med å finne en behandling og vaksine mot viruset. 1

Jeg er i ferd med å lese boken The Age of Surveillance capitalism av Shoshana Zuboff. En bok som er rene thrilleren for en som bryr seg om personvern.
Med begrepet overvåkningskapitalisme beskriver hun hvordan en ny økonomisk verdensorden holder på å vokse frem som et resultat av internettets utvikling, digitaliseringen i samfunnet og hvordan tech-industriens pionerer har fått adgang til fritt å dominere område på sine egne prinsipper.

Vi har vært inne på temaet ansiktsgjenkjenning i et tidligere innlegg, hvor det dreide seg om teknologien til Michael Kosinski som kunne gjenkjenne etnisitet og seksuell legning i ansikter. Ansiktsgjenkjenningsteknologi, fra nå av kalt AG-teknologi, har vært i bruk i flere år og fungerer ved at man måler avstanden mellom en rekke biometriske punkter i et ansikt. Disse vil stort sett være ulike for hvert enkelt menneske, men det finnes flere eksempler på at dobbeltgjengere lurer algoritmene.

Hver dag sender vi store mengder data om oss selv til Google, Facebook, via mobilene, nettavisene vi leser og annonsenettverkene på nettsidene vi besøker. Også smart tv’en og andre hjemmedingser som er koblet opp mot wifi/internett kan gjøre dette med mindre man skrur det av. De er alle sammen på hver sin måte med til å avsløre hva du gjør, hva du søker på, hva du kjøper, hva du sier og liker på Facebook, hva du klikker på, hvilke nyheter du leser eller hvilke jobber du søker på. Det er med andre ord omfattende informasjon om oss selv som blir delt videre!