Tenk deg at du sitter foran pc’en og av en eller annen grunn blir stresset og oppbragt av noe du leser. Du kjenner at blodtrykk og puls øker. Plutselig dukker det opp et pushvarsel på mobilen som ber deg om å slappe av og bekymre deg mindre. Ville du forstått sammenhengen på hvordan data beveger seg på tvers av enheter og tjenester? Ville du følt deg overvåket?

Ovenstående er et svært enkelt tankeeksperiment inspirert av en artikkel om Internet of Things eller Ambient Intelligence og Emotional Technology som også er begreper som går igjen her.

Mange av oss har en treningsklokke som kan registrere en rekke data om oss, blant annet puls, GPS, energiforbruk, søvn og skrittantall/lengde. Andre IoT-enheter kan registrere blodtrykk, kroppstemperatur, svettemengde eller muskelbevegelser og hvordan du beveger kroppen din. For eksempel er mange moderne badevekter digitale og måler både vekt, puls, fett- og muskelmengde i kroppen, selv om nøyaktigheten nok kan diskuteres.

I tillegg finnes det en mengde teknologiske hjelpemidler på helseområdet som har eksistert en god stund, men som blir mer og mer avanserte. Diabetespasienter har fått sin hverdag forenklet de siste årene med nye, smarte målere som følger med på insulinnivå og andre data relatert til sykdommen. Og ingen er vel mer glad for teknologisk-medisinske hjelpemidler enn de som bruker pacemakere, som i dag er modifiserte og trådløse og dermed kan interagere med andre teknologiske enheter.

Den nye store teknologibølgen som er på vei til å velte innover oss er teknologiske dippedutter til å bære på kroppen eller innsydd i klær eller tilsvarende remedier vi bærer på oss ofte eller kontinuerlig. Eller det kan være snakk om enheter vi bærer under huden eller operert inn av en medisinsk årsak. Allerede nå kan man få operert inn en mikrochip som kan ha ulike oppgaver. Den kan fungere som betalingskort, adgangskort til jobben eller den kan åpne inngangsdøren hjemme eller mye annet, alt etter hva den er programmert til. I Sverige kan man få mikrochip som fungerer som billett på Sveriges jernbaner.

Velger man dette selv og har god teknisk kompetanse på hva det innebærer, og hvem man deler disse dataene med, kan mye kroppsnær teknologi være både smart og praktisk. Men forstår man ikke hva det innebærer eller blir tvunget til å bruke det, blir det straks mer alvorlig. Et annet forhold man også må huske på er muligheten for at data fra en slik enhet blir brukt til et annet formål enn opprinnelig tenkt eller at man blir hacket.

Forsikring er et av de områdene hvor helsedata er svært interessante.

Google kjøpte i 2019 opp Fitbit, noe som ikke akkurat var populært hos de som allerede var Fitbit-brukere.¹ Samme år inngikk Google en avtale med klokkeselskapet Fossil Group om å installere Android med treningsfunksjonalitet på  noen av deres klokker.²
I løpet av et år var grunnlaget for en plattform og en tjeneste klar som nå er lansert og formodentlig tradisjonen tro, vil samle inn omfattende treningsdata fra brukerne.

Google har også for lengst kastet seg inn i forsikringsbransjen, selv om det ikke får så mye oppmerksomhet i Norge. Følger man litt ekstra med på hva Google gjør, vil man huske en nyhet fra 2015 om at Google hadde investert i selskapet Oscar Health Insurance. På det tidspunktet var det et tre år gammelt grunderselskap hvor navnet beskriver godt hva de jobber med. I dag finner man dem på HiOscar.com og er et ekspanderende teknologi-drevet forsikringsselskap som har etablert seg i flere stater. Salgs- og markedssjef er en tidligere Google-ansatt, Sara Rowghani.

En lignende sak var Google DeepMind’s avtale med britiske myndigheter om å få tilgang på pasientdata fra utvalgte britiske sykehus.³ Selv om det i avtalen er flere kriterier som skal håndtere både anonymitet, sikkerhet og etiske prinsipper, er der også flere forhold det blir stilt spørsmål ved. Blant annet er det blitt samlet inn langt flere type data enn det som kreves til det konkrete prosjektet, Streams, som var formålet med innsamlingen.

Selv om mye bra kan komme ut av slike samarbeid, er det viktig at man følger etiske og juridiske regler for hvordan man omgås dataene. At det er Google som står bak er også noe av det som gjør en litt skeptisk, fordi de etter hvert har et litt frynsete rykte når det gjelder den omfattende datainnsamlingen fra brukerne. Dessuten, jo flere nye områder Google starter opp prosjekter innenfor, jo mer skeptisk blir man.

Når Google kaster seg inn i både forsikring og helseteknologi, er det sannsynlig at dataene blir brukt på ulike vis, hvor sammenkobling mellom helse- og forsikringsdata er en helt åpenbar mulighet. Hvem vil en slik sammenkobling slå ut til fordel for? Forsikringsselskapene, Google selv eller brukerne?

At det er interessant for forsikringsselskaper å gi gode forsikringer til de som tar vare på helsen sin er åpenbart. Google ønsker alltid å utvikle nye, smarte tjenester som er på forkant med utviklingen. At veltrente mennesker vil få gode forsikringstilbud er jo bra for dem. Men for dem med helsemessige utfordringer, enten det er livstilsrelaterte sykdommer eller andre helserelaterte utfordringer vil forsikringstilbudet slå dårligere ut på. Det vil mange oppleve svært urettferdig fordi det nettopp er da man trenger en god forsikring. Livet utvikler seg ulikt for oss mennesker, derfor bør det å bruke helsedata i forsikringsøyemed foregå med aktsomhet.

Kan noen risikere å få dårligere eller dyrere helseforsikringer i fremtiden, fordi avgjørelsene bygger på helsedata av dårlig kvalitet, fordi man ikke har prestert optimalt eller fordi målinger har foregått via et produkt som ikke måler med nøyaktig resultat? Eller kan det bli slik at de som ikke kan dokumentere at de faktisk har helsedata fra en treningsapp, kommer dårligere ut innen forsikring?

Slike tankeeksperimenter kan høres litt søkte ut, men hvor mange mennesker har ikke en gratis treningsapp eller en billig fitnessklokke de benytter når de starter sin halvhjerta trening i januar.  De litt mer ambisiøse går gjerne med en aktivitetsklokke som måler aktivitet døgnet rundt. Kvaliteten på dataene vil være svært variabel, men lagret blir de allikevel fordi dataene ofte overføres automatisk til en skybasert tjeneste. Alt skal jo være så enkelt og sømløst for tiden!

Det vil først og fremst være de mest seriøse som profesjonelle idrettsutøvere og semiprofesjonelle som konkurrerer på Strava om å slå hverandre i segmenter, som vil ha valide treningsdata. Nå behøver ikke det medføre noe at kvaliteten på dataene er variabel, det kommer jo an på hva de skal brukes til. Men de fleste ville nok prestert bedre om de visste at dataene kunne leses av andre og kanskje danne utgangspunktet for fremtidige helse- eller forsikringstjenester.

Hvorvidt våre helsedata faktisk kan bli brukt på denne måten, er usikkert, men avhenger uansett av at vi selv tenker igjennom hvilke treningsplattformer vi benytter, hvor de blir lagret og hvem vi deler dem med. Alle de store teknologiselskapene og treningsaktørene har sine tjenester, apper og produkter med tilhørende IoT-enheter som gir svært avanserte muligheter innen bevegelse og trening. Det kan derfor være smart å undersøke hvordan akkurat din valgte treningsenhet bruker dine data.