Tenk deg at du sitter foran pc’en og av en eller annen grunn blir stresset og oppbragt av noe du leser. Du kjenner at blodtrykk og puls øker. Plutselig dukker det opp et pushvarsel på mobilen som ber deg om å slappe av og bekymre deg mindre. Ville du forstått sammenhengen på hvordan data beveger seg på tvers av enheter og tjenester? Ville du følt deg overvåket?
Big Data
I et innlegg i Aftenposten første desember skriver Skattedirektør Hans Christian Holte om skattlegging av data. Det dreier seg først og fremst om at store IT giganter, som blant annet Google og Facebook i en årrekke har samlet inn store mengder data om blant annet Norges befolkning, og derfor bør skattlegges i langt større grad enn de gjør i dag.
Hver dag sender vi store mengder data om oss selv til Google, Facebook, via mobilene, nettavisene vi leser og annonsenettverkene på nettsidene vi besøker. Også smart tv’en og andre hjemmedingser som er koblet opp mot wifi/internett kan gjøre dette med mindre man skrur det av. De er alle sammen på hver sin måte med til å avsløre hva du gjør, hva du søker på, hva du kjøper, hva du sier og liker på Facebook, hva du klikker på, hvilke nyheter du leser eller hvilke jobber du søker på. Det er med andre ord omfattende informasjon om oss selv som blir delt videre!
Det store spørsmålet for mange mennesker er hvorvidt man har grunn til å frykte kunstig intelligens (AI – Artificial Intelligence) eller ikke. Mange vet lite om hva kunstig intelligens er, hvor langt man er kommet i utviklingen, samt hva teknologien brukes til.
Mens de fleste av oss i dag fremdeles blir vurdert av mennesker når vi er i kontakt med offentlige systemer og tjenester, er det sannsynlig at fremtidens generasjoner i større grad vil bli vurdert ut fra automatiske beregninger basert på algoritmer.