Ved hjelp av kontekst-funksjonalitet gir man GPT-4 adgang til en forhåndsbestemt tekstkilde, slilk at den blir ekspert på et utvalgt kunnskapsområde. Skal man forklare kontekst-funksjonaliteten på enkleste måte, kan det mest av alt sammenlignes med indeksering av innhold til en søketjeneste, og deretter søk i innholdet i form av dialog med tjenesten.

For å forstå mer konkret hvordan en kontekstbasert tjeneste kan bidra til å skape nyttige verktøy for kunder, har vi forsøkt å sette ned noen krav og kriterier for å øke forståelsen for hvordan dette kan brukes og hvilke forutsetninger som må være til stede, hvis man ønsker å teste ut dette på eget datagrunnlag. Imidlertid, med den raske utviklingen innen dette feltet, kan disse kravene og kriteriene raskt endre seg.

Er man ikke utvikler med «hands on» kompetanse om hva GPT-4 og kontekst-funksjonaliteten kan bidra til,  kan det være vanskelig å vite hvordan man konkret øker kunnskapen rundt hva GPT-4 kan bidra med i egen bedrift. Ettersom kriteriene endres etter hva slags type data det er snakk om, og formålet med å bruke GPT-4,  er det ikke bare enkelt å komme med slike kriterier. Det er dog ikke snakk om veldig mange kriterier. Vel så viktig er kunnskap om prosessen og om hvordan teknologien fungerer.

En bærekraftsstrategi for bedrifter avhenger av mange ulike omstendigheter, som påvirkes av hva slags bedrift man har og hva slags bransje man jobber i. Dette betyr at nødvendige tiltak vil bli ulike fra bedrift til bedrift og ikke minst på tvers av bransjer. Behov og muligheter kan derfor bli svært varierte, selv om økte krav til bærekraftsrapportering og endrede digitaliseringsprosesser vil spre seg til nesten en hver tenkelig bransje og kan innebære at mange bedrifter vil måtte endre sine forretningsmodeller i ulik grad.

Bærekraftig digitalisering (BD) er et mye brukt begrep og man kan lett tro at all digitalisering er bærekraftig. Slik er det dessverre ikke. I stedet kan man si at det er snakk om å utvikle digitale løsninger og tjenester som reduserer klimagassutslipp og som baserer seg på fornybare ressurser. Med digitalisering menes enhver bruk av teknologi til å fornye, forenkle og forbedre eksisterende løsninger, enten det er snakk om manuelle- eller tekniske prosesser som kan forbedres.

Vi er særlig opptatt av hvordan man kan gjøre IT-prosesser mer bærekraftige ved å benytte den nyeste teknologien til dette. For å konkretisere denne problemstillingen, har vi tatt utgangspunkt i en case med en tenkt IT-bedrift for å forstå de ulike utfordringer man står opp imot når det gjelder bærekraftig digitalisering. I tilknytning til casen, utformer vi en test som skal forsøke å gi svar på om en GPT-4 basert app vil kunne bidra til å hjelpe bedrifter med å utforme en bærekraftsstrategi.

Vi bruker GPT-4 til å sammenligne gammel og ny kode i forbindelse med konverteringen av kode i et legacy system. Hensikten er å automatisk sjekke at logikken er den samme i den nye koden. At ingenting er blitt endret ved en feil eller utelatt. (Konverteringen er også gjort ved hjelp av GPT-4)

Når GPT-4 og mennesker forsåvidt, sammenligner kode skrevet i et programmeringspråk med kode skrevet i annet vil det vanligvis være forskjeller på syntaks og måten kode er skrevet. Det som er interessant å sjekke er om logikken er den samme, at koden fortsatt gjør det samme. For å få GPT-4 til å fokusere bare på den typen forskjeller må man spesifikt sende med instruksjon om det i prompten. Selv med en instruks om å bare se på logiske forskjeller vil GPT-4 ofte si det er forskjeller når det egentlig bare endring i kode syntaks.

Innovatec er et konsulentselskap som har spesialisert seg på Automatisert Saksbehandling og Automatisert Beslutningsstøtte. Tjenesten innebærer økende bruk av ekspertsystemer i tillegg til regelsystemer BRMS (Business Rules Management System). Våre kunder er i hovedsak offentlig forvaltning i Norge.

Vår modell for tjenestelevering er teambasert. For oss innebærer dette små team av eksperter/spesialister som kunnskapsmessig utfyller hverandre gjennom leveringsprosessen. For at leveransene skal fungere innenfor modellen må hvert teammedlem forstå den totale leveransen inkludert sitt bidrag til helheten. I tillegg blir hvert teammedlem, i egenskap av sin ekspertise, en etterspurt kompetanse og noen ganger flaskehals.

Med lanseringen av GPT-4, har AI-markedet fått flere alternativer når det gjelder valg av leverandør. OpenAI med sine GPT-3.5 Turbo og GPT-4. Azure med sin GPT4, som de tilbyr gjennom skybaserte tjenester. Grunnleggende sett er deres modeller det samme. Men hva er forskjellen mellom dem, og hvilke muligheter åpner dette opp?

Tiden det tar for å kjøre en løsning bestemmer hva slags problemer som praktisk kan løses.

Innovatec har utviklet en applikasjon som frontend til GPT-4, som ligner på ChatGPT, men med egne tilpasninger og funksjoner. En stor fordel med denne appen, er at vi kan legge til selvvalgt tekstinnhold. Denne funksjonen er blitt kalt Context og gir helt nye muligheter for tjenesten. Context er et forhåndsdefinert og tilpasset tekstinnhold som GPT-4 jobber innenfor når man sender en spørring/prompt.

For å lykkes med en GPT-basert tjeneste, må man sikre seg at man har tilgang på riktig og oppdatert informasjon om det aktuelle fagområdet, slik at forutsetningene er til stede for at GPT-4 kan svare korrekt. For offentlige etater, bedrifter og organisasjoner som har mye fagkunnskap lagret, kan nettopp Context være det som vil skape gode resultater med GPT-4.

AI-teknologi er tatt i bruk på flere forskjellige måter for å bekjempe koronautbruddet som sprer seg verden over akkurat nå.
Supercomputeren Quartz er stilt til rådighet for å forske på covid-19 viruset og har på få dager automatisert en gigantisk researchjobb ved hjelp av algoritmer, som man manuelt ville brukt mange måneder på. Ved hjelp av ekstrem datakapasitet undersøker den hvilke proteiner som binder seg til covid-19 og begrenser dermed den reelle arbeidsmengden for forskerne som jobber med å finne en behandling og vaksine mot viruset. 1

Et stadig tilbakevendende spørsmål når det gjelder kunstig intelligens, er om denne teknologien truer oss som mennesker. Vi har tidligere vært inne på faren for at roboter og ulike typer AI-teknologier kan ta jobbene fra oss. Det er åpenbart at den teknologiske utviklingen vil medføre store endringer i arbeidslivet, og at en del jobber og bransjer allerede holder på å bli erstattet eller supplert med roboter og kunstig intelligens-basert teknologi. Det er også sannsynlig at dette vil gi nye arbeidsoppgaver til mennesker, det betyr derfor ikke at vi behøver å bli overflødige. Man kan derfor regne med at den teknologiske utviklingen vil ha negativ betydning for noen, mens det for andre vil være positivt.