I fjor kunne man lese saken om «Michael» som ble funnet død i en blokkleilighet på Oslos østkant etter å ha ligget død i ni år.

Den direkte årsaken til at dødsfallet ikke ble oppdaget før, var at han levde et liv i isolasjon. Han hadde egne barn, men ønsket ikke kontakt med hverken dem eller naboene, kommer det frem i saken.  

Det blir mange refleksjoner rundt en slik sak og mye kan sies om årsakene til at et levd liv kan ende slik. Mannen, om enn han er anonym, hadde nok aldri sett for seg at hans utgang fra livet skulle ende på en slik måte. Saken fikk mye oppmerksomhet med 815 000 klikk hos NRK i løpet av få dager. At det går hele ni år før det blir oppdaget, er spesielt og medfører mange spørsmål rundt hvordan det kunne skje.

Norge er et av verdens mest digitaliserte land. Kun 3% av betalingene skjer kontant (Norges Bank rapport 2020). Hele 4,3 millioner har bank-ID. Digitaliseringen har pågått siden 90-tallet og majoriteten av befolkningen har utviklet kompetanse i tråd med den digitale utviklingen og har data og mobilutstyr som gjør at de effektivt håndterer all kommunikasjon med offentlige tjenester og fikser andre private gjøremål via digitale kanaler.

I offentlige digitale strategier og utviklingsprosesser forutsettes det at alle innbyggere i Norge har nødvendig kompetanse og tilgang til digitale verktøy for å kommunisere med det offentlige. Men for dem som mangler digital kompetanse og/ eller ikke har tilgang på internett og digitale verktøy, er hverdagen blitt vanskeligere. Dette er svært uheldig ettersom hensikten med digitaliseringen er å gjøre hverdagen lettere for alle.

I forrige blogginnlegg fortalte vi om prosessen med datamaterialet til Vennen.ai. Her slo vi fast at godt og korrekt språk er viktig når tekstmaterialet skal brukes til maskinlæring.

Da vi gikk i gang med prosessen å utvikle en chatbot på norsk, var det ganske usikkert om dette var mulig å få til. Ønsket var å utvikle en chatbot som kan snakke litt om «alt». Vi kjente ikke til andre som har klart dette på norsk, og det gjør vi fortsatt ikke, selv om det har skjedd en utvikling siden vi startet, blant annet innenfor bedrifts-chatboter.

Digitalisering av offentlige tjenester har vært et viktig mål i Norge i mange år. Mens mange private bedrifter er langt fremme med digitalisering er det store forskjeller på hvor langt man er kommet med digitaliseringen i det offentlige. De siste måneders coronanedstengning har medført økt digitalisering på flere områder, ikke minst i form av en generell bevisstgjøring rundt digitaliseringens positive muligheter.

Mens ingen kan tvinge noen til å være på Facebook, er der i dag mange digitale tjenester man føler seg samfunnsmessig forpliktet til å bruke, selv om det fremdeles er frivillig å skaffe seg digital bank-id for å få betalt regningene i nettbanken og levert selvangivelsen. Men det blir oppfordret til at man skal levere selvangivelsen digitalt, og forventet at man kan navigere seg rundt i digitale systemer i kommunikasjon med det offentlige.

De siste ukene har diskusjonen gått rundt utviklingen av en app som skal overvåke hvordan vi beveger oss, slik at man kan drive sporing av covid-19 smittede. Appen er et samarbeidsprosjekt mellom Folkehelseinstituttet og teknologibedriften Simula Research Laboratory og benytter både GPS og Bluetooth for å innhente data om lokasjon og nærhet mellom mennesker.