Hvis brukerdata er den nye oljen

I et innlegg i Aftenposten første desember skriver Skattedirektør Hans Christian Holte om skattlegging av data. Det dreier seg først og fremst om at store IT giganter, som blant annet Google og Facebook i en årrekke har samlet inn store mengder data om blant annet Norges befolkning, og derfor bør skattlegges i langt større grad enn de gjør i dag.

De store, amerikanske IT gigantene, Google, Apple, Microsoft, Facebook og Amazon har en markedsverdi som varierer fra 500 millioner til over 1 billion dollar, hvor det først og fremst er Google og Facebook som har vokst seg store på brukerdata over lang tid. Innsamling av brukerdata og utvikling av tjenester basert på brukerdata er etter hvert viktige for alle aktører og vil bare vokse ytterligere i fremtiden, ikke minst innenfor AI-baserte tjenester. Også norske offentlige etater ser for seg dette som en lønnsom og brukbar mulighet.

Som et resultat av denne iherdige datainnsamlingen fra brukerne sitter disse aktørene på enorme datamengder innenfor en rekke områder og er på mange områder mer oppdaterte om Norges befolkning enn det Norges offentlige etater er. For eksempel vil Googles kart og Android-tjenester ha mer oppdatert info om personers boligtilhørighet enn det Folkeregisteret har.

Mens Googles GPS-baserte tjenester registrerer brukernes lokasjon i sanntid, er vi selv ansvarlige for å melde flytting til Folkeregisteret. Med tanke på hvor viktig det er at offentlige etater kjenner til hvor vi bor, er det nesten utrolig hvor utdatert Folkeregisterets innsamlingsmetode er. Dog; vi kan jo bare forestille oss hvordan vi som borgere ville opplevd det om Folkeregisteret hadde kontinuerlig tilgang på GPS-info om hvor vi oppholdt oss. Men det er altså nettopp denne type info Google har om svært mange, uten at man ser altfor mange negative reaksjoner på det.

Skattedirektøren tar for gitt at det er det offentlige Norge som skal eie og tjene penger på dataene om befolkningen. Det er naturligvis åpenbart at dette er nyttige ressurser som vil komme Norges velferd til gode i fremtiden. Men det er samtidig ikke en selvfølge at dette er en verdi som kun det offentlige skal dra nytte av. Kanskje bør dataene om oss og data vi selv produserer også eies av oss selv? I så fall er det ikke urimelig å argumentere for at deling av data bør medføre en fortjeneste for hver bruker fra kommersielle aktører som benytter seg av data om oss og ikke minst tjener penger på oss.

Noen data deler man frivillig selv om frivillighetsprinsippet må tas med en stor klype salt, mens andre deles tvungent for å kunne leve i vårt digitale samfunn. Man skal være temmelig usosial for å være helt komfortabel med å stå utenfor alle typer sosiale og digitale kanaler. Men selv om man holder sine sosiale data utenfor, så har man en digital interaksjon med næringslivsaktører og offentlige institusjoner på en rekke områder, fra skatt til helse, bank og forsikring, som bare vil øke i fremtiden. Mens våre data i dag først og fremst er metadata om oss selv, brukt i kommunikasjon med det offentlige for skattlegging og annet, vil våre data i fremtiden bli brukt som grunnlag for å utvikle nye AI-baserte tjenester vi ikke aner rekkevidden av. Tjenester som vil generere nye tjenester igjen, basert på brukerdata.

I dag samles det inn så mye data om oss at man kan frykte at mange mennesker vil få nok og vil søke vekk fra datainnsamlingen ved å trekke ut av byer og tettsteder mot et mer selvforsørgende liv i distrikter uten utbygde nettverk, tilgang på digitale tjenester og overvåkningsteknologi. Fra et miljø- og klimaperspektiv kan en slik utvikling gjerne betraktes som positivt. Man ser allerede visse tendenser til dette nå, om enn det kun er de få og alternative som lever et liv hvor dette er mulig.

Men om dette brer om seg, kan man få parallellsamfunn med grupper av mennesker som ønsker å unnslippe digitaliseringsutviklingen, hvilket vil medføre en utfordring for offentlige etater. Man blir nødt til å stille seg spørsmålet om det er en rettighet å kunne unngå digitaliseringen hvis man ønsker det, eller om det er en borgerplikt å delta?
For de fleste er deling av data med det offentlige, noe man har få eller ingen muligheter til å slippe unna. Det er heller ikke ønskelig at noen skal unngå digitaliseringen i det offentlige og datadelingen det innebærer. Det er derfor viktig at man legger til rette for et system alle i størst mulig grad er komfortable med. Det er sannsynlig at flere vil være mer positive til den omseggripende og omfattende datafangsten og -delingen om de også får noe igjen for det.

Det er for mange en kontroversiell tanke å motta penger uten å ha gjort et godt gammeldags, fysisk dagsverk. Men kommersielle aktører som Google, Facebook, Apple, Microsoft, Huawei og andre aktører har for lengst synliggjort hvor verdifulle våre brukerdata er. Når også norsk næringsliv og offentlige institusjoner ser verdien av disse, forsterker det behovet for å tenke nytt på dette området. I tillegg kan det til en viss grad bøte på at en del mennesker kommer til å måtte jobbe mindre i fremtiden, takket være den teknologiske utviklingen og derfor trenger alternativ inntekt. Ser man dette i et miljøperspektiv hvor forbruket må ned, med dertil hørende nødvendige endringer mot et mindre kapitalistisk samfunn, vil en slik løsning være et skritt på veien.

Høyst sannsynlig er dette også en svært kontroversiell tilnærming for en god del politikere og offentlige instanser, som vil måtte justere sine grunnleggende oppfatninger av hvordan befolkningen bidrar til velferdsmodellen. Ikke bare er befolkningen en selvfølgelig inntektskilde og i varierende grad en kilde til utgifter; man blir også en aktør med et produkt som har en verdi.

Det er også en risiko involvert i denne utviklingen hvor våre liv blir digitalisert i kontakt med det offentlige og kommersielle aktører benytter våre data som utgangspunkt for nye digitale tjenester. Hvordan følger man med på hvordan ens data blir behandlet? Kan man stole på at algoritmene beregner korrekt?
Hvordan kan man sikre seg at data blir behandlet korrekt i forhold til GDPR-loven? Hvordan holder man seg som privatperson oppdatert med teknologien som er involvert i behandlingen av private data? Det er allerede en omfattende og kompleks jobb å holde orden på de dataene man har delt og deler både online og offentlig i dag. Det kommer til å bli umulig å ha denne oversikten i fremtiden, med mindre man utvikler systemer som ivaretar denne oversikten for en.

Hvor mye våre data er verdt og hvordan dette skal løses i praksis må naturligvis utredes, men at en endring av skattleggingen av de store IT-aktørene som er involvert i dette er helt åpenbart. Det viktigste nå er at norske politikere legger til rette for at utenlandske IT-aktører ikke uten videre kan utnytte data om norske borgere slik de gjør i dag.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s