Med lanseringen av GPT-4, har AI-markedet fått flere alternativer når det gjelder valg av leverandør. OpenAI med sine GPT-3.5 Turbo og GPT-4. Azure med sin GPT4, som de tilbyr gjennom skybaserte tjenester. Grunnleggende sett er deres modeller det samme. Men hva er forskjellen mellom dem, og hvilke muligheter åpner dette opp?
Tiden det tar for å kjøre en løsning bestemmer hva slags problemer som praktisk kan løses.
Innovatec har i flere år fulgt med på utviklingen på AI-området, med tanke på å kunne tilby tjenester innen AI-teknologi. Med offentliggjøringen av GPT-4 er denne muligheten nå blitt en realitet som innebærer at vi kan tilby spesialtilpassede løsninger overfor kunder.
I november i fjor ble ChatGPT fra OpenAI gjort tilgjengelig for alle. Chattetjenesten har fått mye oppmerksomhet. I løpet av fem dager hadde den fått over 1 million nye brukere. Og nå, etter få måneder, skal den ha 100 millioner brukere. Samtidig ser flere andre og tilsvarende chatbots dagens lys, deriblant Microsoft Bing.
Det overraskende er, at det blir lagt opp til at disse chatbotene skal være en kunnskapsassistent, som skal gi svar på det man lurer på. Når chatbotene knyttes opp mot søketjenester innebærer dette en forventning om at de kan formidle korrekt og valid informasjon. Ettersom det raskt ble kjent at dette er blant chatbotenes største problem, er det interessant å se på hvor hensiktsmessig denne sammenkoblingen egentlig er.
Hva innebærer det å bruke chatbots som en informasjonskanal?
Dette innlegget vil derfor fokusere på hvilken betydning det har at chatbots blir koblet opp mot søketjenester. Hva innebærer det å bruke chatbots som en informasjonskanal? Hva kreves for at den kan utgjøre et nyttig verktøy?
Innlegget kommer til å ta utgangspunkt i ChatGPT fra OpenAI og BingChat fra Microsoft, fordi dette er de to chatbotene som er blitt tatt i bruk av flest folk så langt.
Chatbots og digitale dialogtjenester er i en rivende utvikling og det kan være vanskelig å følge med. Forskningsartikler, tidsskrifter og fagbøker på dette området har vokst enormt i omfang de siste årene.
Selv om norskspråklige kognitive chatbots og digitale samtaletjenester fremdeles har en vei å gå før de kan implementeres innenfor ulike fagområder, så vil teknologisk og språklig utvikling medføre at de kommer til å bli avanserte nok til å fungere innenfor komplekse språkområder også på norsk. Et slikt område kan godt bli i form av terapeutiske samtaletjenester.
Vi har nylig fått tilgang til det som akkurat nå må være den beste og nyeste AI-teknologien som brukes til dialog- og chatbots. Den er basert på GPT-3 modellen som vi har skrevet om allerede, som gir imponerende resultater innenfor alt fra autooversettelser, historiefortelling, nyhetsartikler og programmering innenfor en rekke områder.
Open AI API’et er ikke overraskende utviklet av gjengen rundt Google og en rekke andre samarbeidspartnere, blant annet Microsoft. Det skal presiseres at det er snakk om en beta-utgave.
Digitalisering av offentlige tjenester har vært et viktig mål i Norge i mange år. Mens mange private bedrifter er langt fremme med digitalisering er det store forskjeller på hvor langt man er kommet med digitaliseringen i det offentlige. De siste måneders coronanedstengning har medført økt digitalisering på flere områder, ikke minst i form av en generell bevisstgjøring rundt digitaliseringens positive muligheter.
Mens ingen kan tvinge noen til å være på Facebook, er der i dag mange digitale tjenester man føler seg samfunnsmessig forpliktet til å bruke, selv om det fremdeles er frivillig å skaffe seg digital bank-id for å få betalt regningene i nettbanken og levert selvangivelsen. Men det blir oppfordret til at man skal levere selvangivelsen digitalt, og forventet at man kan navigere seg rundt i digitale systemer i kommunikasjon med det offentlige.
AI-teknologi er tatt i bruk på flere forskjellige måter for å bekjempe koronautbruddet som sprer seg verden over akkurat nå.
Supercomputeren Quartz er stilt til rådighet for å forske på covid-19 viruset og har på få dager automatisert en gigantisk researchjobb ved hjelp av algoritmer, som man manuelt ville brukt mange måneder på. Ved hjelp av ekstrem datakapasitet undersøker den hvilke proteiner som binder seg til covid-19 og begrenser dermed den reelle arbeidsmengden for forskerne som jobber med å finne en behandling og vaksine mot viruset. 1
Vi har vært inne på temaet ansiktsgjenkjenning i et tidligere innlegg, hvor det dreide seg om teknologien til Michael Kosinski som skulle kunne gjenkjenne etnisitet og seksuell legning i ansikter. Ansiktsgjenkjenningsteknologi, fra nå av kalt AG-teknologi, har vært i bruk i flere år og fungerer ved at man måler avstanden mellom en rekke biometriske punkter i et ansikt. Disse vil stort sett være ulike for hvert enkelt menneske, men det finnes flere eksempler på at dobbeltgjengere lurer algoritmene.
I et innlegg i Aftenposten første desember skriver Skattedirektør Hans Christian Holte om skattlegging av data. Det dreier seg først og fremst om at store IT giganter, som blant annet Google og Facebook i en årrekke har samlet inn store mengder data om blant annet Norges befolkning, og derfor bør skattlegges i langt større grad enn de gjør i dag.
innovatec.ai 