Med lanseringen av GPT-4, har AI-markedet fått flere alternativer når det gjelder valg av leverandør. OpenAI med sine GPT-3.5 Turbo og GPT-4. Azure med sin GPT4, som de tilbyr gjennom skybaserte tjenester. Grunnleggende sett er deres modeller det samme. Men hva er forskjellen mellom dem, og hvilke muligheter åpner dette opp?
Tiden det tar for å kjøre en løsning bestemmer hva slags problemer som praktisk kan løses.
I fjor kunne man lese saken om «Michael» som ble funnet død i en blokkleilighet på Oslos østkant etter å ha ligget død i ni år.
Den direkte årsaken til at dødsfallet ikke ble oppdaget før, var at han levde et liv i isolasjon. Han hadde egne barn, men ønsket ikke kontakt med hverken dem eller naboene, kommer det frem i saken.
Det blir mange refleksjoner rundt en slik sak og mye kan sies om årsakene til at et levd liv kan ende slik. Mannen, om enn han er anonym, hadde nok aldri sett for seg at hans utgang fra livet skulle ende på en slik måte. Saken fikk mye oppmerksomhet med 815 000 klikk hos NRK i løpet av få dager. At det går hele ni år før det blir oppdaget, er spesielt og medfører mange spørsmål rundt hvordan det kunne skje.
Mens ingen kan tvinge noen til å være på Facebook, er der i dag mange digitale tjenester man føler seg samfunnsmessig forpliktet til å bruke, selv om det fremdeles er frivillig å skaffe seg digital bank-id for å få betalt regningene i nettbanken og levert selvangivelsen. Men det blir oppfordret til at man skal levere selvangivelsen digitalt, og forventet at man kan navigere seg rundt i digitale systemer i kommunikasjon med det offentlige.
Tenk deg at du sitter foran pc’en og av en eller annen grunn blir stresset og oppbragt av noe du leser. Du kjenner at blodtrykk og puls øker. Plutselig dukker det opp et pushvarsel på mobilen som ber deg om å slappe av og bekymre deg mindre. Ville du forstått sammenhengen på hvordan data beveger seg på tvers av enheter og tjenester? Ville du følt deg overvåket?
Vi har vært inne på temaet ansiktsgjenkjenning i et tidligere innlegg, hvor det dreide seg om teknologien til Michael Kosinski som skulle kunne gjenkjenne etnisitet og seksuell legning i ansikter. Ansiktsgjenkjenningsteknologi, fra nå av kalt AG-teknologi, har vært i bruk i flere år og fungerer ved at man måler avstanden mellom en rekke biometriske punkter i et ansikt. Disse vil stort sett være ulike for hvert enkelt menneske, men det finnes flere eksempler på at dobbeltgjengere lurer algoritmene.
I dag, den 11. februar er det Safer Internet day, en dag som først og fremst handler om sikkerhet i digitale kanaler for barn og unge. Medietilsynet har i denne anledning et seminar som gir en status over barns og unges mediebruk i 2020. Statusen er også beskrivende for hvordan vi alle bruker nettbaserte medier og hvilke utfordringer vi står overfor.
I et innlegg i Aftenposten første desember skriver Skattedirektør Hans Christian Holte om skattlegging av data. Det dreier seg først og fremst om at store IT giganter, som blant annet Google og Facebook i en årrekke har samlet inn store mengder data om blant annet Norges befolkning, og derfor bør skattlegges i langt større grad enn de gjør i dag.
innovatec.ai 