Innovatec har nylig startet opp et prosjekt som ser på muligheten for å utvikle en AI-basert kognitiv chatbot. Chatboten er basert på maskinlæring og skal tilpasses og forstå norsk språk. Chatboter fungerer allerede innenfor en del næringer, særlig innenfor kundeservice, med varierende grad av suksess.

Selv om utviklingen av chatbots fremdeles er i startfasen og har en rekke forbedringspotensialer, er det åpenbart at dette er en type tjeneste som kommer til å bli svært viktige innenfor flere områder i fremtiden. Chatboter basert på kunstig intelligens er relevant innenfor både offentlig og privat virksomhet.

Chatboten Replika, som er engelskpråklig, skal først og fremst dekke et sosialt behov og hadde pr. mars 2018 2.5 millioner brukere/opprettede kontoer. (Forbes.com: This AI Has Sparked A Budding Friendship With 2.5 Million People). Replika er hovedsakelig basert på maskinlæring og utvikler seg videre på bakgrunn av hva du forteller den.

Mens noen mennesker finner det å snakke med en chatbot underholdende, er det for andre et terapeutisk middel som kan hjelpe mot blant annet sosial angst fordi det gir dem mulighet til å øve seg på kommunikasjon uten de utfordringene som virkelige mennesker representerer for en med sosial angst eller fobi. (Sjuve & Brandtzæg: Chatbots as a new user interface…)

Forskning tyder på at chatbots også kan ha en positiv innvirkning på mennesker med depresjon. Woebot er en chatbot utviklet av Stanford Universitet og fungerer som et alternativ til psykolog. i I tillegg kan chatbot fungere for tenåringer som trenge helselelatert informasjon de ikke ønsker eller tør å spørre helsepersonell eller andre om.

Først og fremst kan chatbots være nyttige for bedrifter i kommunikasjon med kunder. Slike chatbots har mange av oss allerede vært i kontakt med, enten via Facebook eller bedriftens kundeservicetjeneste, ofte med varierende grad av positivt inntrykk. Disse chatbotene håndterer kun temaer innenfor det snevre feltet de opererer innenfor og er så langt i stor grad basert på menneskekonstruerte og regelstyrte dialoger fremfor maskinlæringsalgoritmer.

Også innenfor det offentlige finnes et stort behov for informasjonsutveksling med brukerne. Her er også chatbots tatt i bruk, hvor flere kommuner har benyttet seg av tjenesten Kommune-Kari som skal svare på brukernes spørsmål, fremfor at de selv søker informasjon på nett eller snakker med ordinær kundeservice.

Ved å la maskinlæringsalgoritmer kverne innholdet fra det offentlige er det sannsynlig at kvaliteten på chatboten vil bli langt høyere på sikt. Det er sannsynlig at en slik chatbot vil kunne svare på spørsmål innenfor hele bredden av temaer innenfor det offentlige når den har nok data og blir trent lenge nok.

Utfordringen er å lære chatboten å fungere godt på norsk. Hensikten er at den skal kunne benyttes innenfor mange slags områder ved å bli tilpasset stadige nye behov. Men det er åpenbart at for å komme dit, har man en lang og omstendelig prosess foran seg med tilpasninger av innhold og algoritmer og gjentatte kjøringer av data. Det er allikevel ingen tvil om at chatboter allerede er viktige på mange områder og kommer til å bli enda viktigere i fremtiden.