I siste versjon av ChatGPT gir OpenAI mulighet for å lage sin egen chatbot. Dette inkluderer også å laste opp egne filer, slik at man kan ha dialog med et utvalg av egne dokumenter. Selv om vi i lengre tid har hatt denne type tilgang via vår samarbeidsløsning med Appfarm, så er OpenAI’s egen løsning en svært enkel og brukervennlig løsning for å lage en tilpasset chattetjeneste til egne behov.
I november i fjor ble ChatGPT fra OpenAI gjort tilgjengelig for alle. Chattetjenesten har fått mye oppmerksomhet. I løpet av fem dager hadde den fått over 1 million nye brukere. Og nå, etter få måneder, skal den ha 100 millioner brukere. Samtidig ser flere andre og tilsvarende chatbots dagens lys, deriblant Microsoft Bing.
Det overraskende er, at det blir lagt opp til at disse chatbotene skal være en kunnskapsassistent, som skal gi svar på det man lurer på. Når chatbotene knyttes opp mot søketjenester innebærer dette en forventning om at de kan formidle korrekt og valid informasjon. Ettersom det raskt ble kjent at dette er blant chatbotenes største problem, er det interessant å se på hvor hensiktsmessig denne sammenkoblingen egentlig er.
Hva innebærer det å bruke chatbots som en informasjonskanal?
Dette innlegget vil derfor fokusere på hvilken betydning det har at chatbots blir koblet opp mot søketjenester. Hva innebærer det å bruke chatbots som en informasjonskanal? Hva kreves for at den kan utgjøre et nyttig verktøy?
Innlegget kommer til å ta utgangspunkt i ChatGPT fra OpenAI og BingChat fra Microsoft, fordi dette er de to chatbotene som er blitt tatt i bruk av flest folk så langt.
innovatec.ai 