En bærekraftsstrategi for bedrifter avhenger av mange ulike omstendigheter, som påvirkes av hva slags bedrift man har og hva slags bransje man jobber i. Dette betyr at nødvendige tiltak vil bli ulike fra bedrift til bedrift og ikke minst på tvers av bransjer. Behov og muligheter kan derfor bli svært varierte, selv om økte krav til bærekraftsrapportering og endrede digitaliseringsprosesser vil spre seg til nesten en hver tenkelig bransje og kan innebære at mange bedrifter vil måtte endre sine forretningsmodeller i ulik grad.

Bærekraftig digitalisering (BD) er et mye brukt begrep og man kan lett tro at all digitalisering er bærekraftig. Slik er det dessverre ikke. I stedet kan man si at det er snakk om å utvikle digitale løsninger og tjenester som reduserer klimagassutslipp og som baserer seg på fornybare ressurser. Med digitalisering menes enhver bruk av teknologi til å fornye, forenkle og forbedre eksisterende løsninger, enten det er snakk om manuelle- eller tekniske prosesser som kan forbedres.

Vi er særlig opptatt av hvordan man kan gjøre IT-prosesser mer bærekraftige ved å benytte den nyeste teknologien til dette. For å konkretisere denne problemstillingen, har vi tatt utgangspunkt i en case med en tenkt IT-bedrift for å forstå de ulike utfordringer man står opp imot når det gjelder bærekraftig digitalisering. I tilknytning til casen, utformer vi en test som skal forsøke å gi svar på om en GPT-4 basert app vil kunne bidra til å hjelpe bedrifter med å utforme en bærekraftsstrategi.

Selv om man avgrenser til IT-prosesser, så er bærekraft et så sammensatt område, at det også må ses i et helhetsperspektiv. Derfor er også FN’s 17 bærekraftsmål relevante. Denne tankegangen er det også tilrettelagt for i miljøfyrtårnssertifiseringen som mange bedrifter forholder seg til i Norge.

Men miljøfyrtårnssertifiseringen sier lite om bærekraftig IT-utvikling, men retter seg først og fremst mot konkrete miljøtiltak på fysisk bygningsmasse og praktiske miljøtiltak for de ansatte. Hvordan sikre seg at en digital bærekraftstrategi ikke går i bena på miljøfyrtårnssertifiseringen, som allerede har velfunderte rapporteringsprosedyrer?

Ettersom dette er en IT-bedrift bør en kombinasjon av bærekraftsstrategi og digitaliseringsstrategi implementeres som en del av virksomhetsstrategien.
Men det finnes mange ulike tilnærminger, tiltak, metoder og inndelinger for å jobbe med bærekraft i bedrifter. Man må bestemme seg for de tiltakene som gjør størst forskjell ut i fra de konkrete forhold som gjelder for den enkelte bedrift. Det er naturligvis også en helt grunnleggende forutsetning at bærekraftstiltakene bidrar til lønnsom drift og ikke har motsatt effekt.

Hensikten med casen er altså å teoretisere rundt, – og teste muligheten for en tjeneste som kan gi konkrete bærekraftstiltak for en IT-bedrift. Men først må det konkretiseres hva dette innebærer og hvilke utfordringer som gjelder her.

Relevante utfordringer

Bærekraft i bedrifter har blitt et veldig omfattende informasjonsområde, med svært mye tilgjengelig informasjon på Internett. Selv med et visst kjennskap til dette fagområdet, kan det være et komplekst område å navigere rundt i. Informasjonen på nett er mangfoldig og består av både nettsider fra myndigheter, organisasjoner, næringslivsaktører og et mangfold av bedrifter som jobber med dette selv, eller som driver kommersielt mot andre bedrifter. De ulike aktørene kan ha ulike tilnærminger til hva det innebærer å bli en bærekraftig bedrift.

Bærekraft innen IT dreier seg om bærekraft i et globalt og bredt samfunnsfaglig og teknologisk perspektiv, men også om svært snevre problemstillinger som dreier seg om konkrete tilpasninger i utviklingsprosessen som for eksempel universell utforming av nettsider og andre funksjonelle eller tekniske detaljkrav.

Norge vs utland

Skal vi relatere dette til norske forhold, eller vil utenlandske (engelskspråklige) kilder være relevante, ut ifra at mange bedrifter er internasjonale eller har tilknytning til andre land? En del bedrifter er avhengige av å samarbeide med sine utenlandske aktører for at prosesser faktisk skal gi bærekraftige resultater.
Ut fra en antakelse om at norske myndigheter forholder seg til EU’s bestemmelser på dette området, har jeg valgt å ta utgangspunkt i norske forhold.

Ulike bransjer, ulike krav

Selv om vår case er konsentrert rundt norske forhold og en liten bedrift innen IT-utvikling, så vil en applikasjon måtte håndtere mange ulike type bedriftsscenarier. Det er uvisst om det vil fungere like bra bestandig.

Ulike bransjer vil ha ulike krav og omstendigheter rundt deres bærekraftstilnærming. Bærekraft knyttet til de konkrete tiltakene på den fysiske arbeidsplassen er bare et område innen flere. I tillegg er det selve jobbprosessen(e). Hva jobber man med, hva slags type arbeidsprosesser er det snakk om? Hvordan foregår kommunikasjonsprosesser? Hvordan interagerer man med samarbeidspartnere? Hvilke avstander er det snakk om, både fysisk og digitalt? Hvilke muligheter foreligger for å transformere til digitale prosesser? Hvilke kostnader er forbundet med transformeringen?

Avveining mellom bærekraft, digitalisering, datadeling, digital suverenitet og datasikkerhet og andre spesifikke behov, spiller også en rolle. Er man en bedrift som opererer ift kunder, vil kunder/kundebehov også påvirke prosessen.

ISO-standarder og EU-forordninger

Man må forholde seg til en rekke standardiseringsnormer som definerer hva som skal gjelde for bærekraft på ulike områder. Dette dekker på samfunnsnivå, hvor standardiseringer som er relevant for bedrifter bare er en liten del av en større helhet. FN definerer 17 bærekraftsmål på globalt nivå, hvor noen av disse er hyperrelevante for de fleste bedrifter, mens andre vil være relevante bare for bedrifter innen noen bransjer.

Ettersom kjennskapet til standardiseringsområdet kan være begrenset, blir det usikkert hvordan man forholder seg til standarder. Er det en plikt, et valg eller en hjelp for å utforme egen dokumentasjon og retningslinjer? Det viser seg også at noen standarder relatert til IT-utvikling og bærekraft ikke eksisterer på norsk; hva innebærer dette for norske bedrifter?

Til gjengjeld er kjennskap til juridisk område viktig, for å forstå hvilke regler som gjelder. Skal man følge forordninger fra EU eller har man egne regler i Norge? Hvor stor skal bedriften være før krav og regler endrer seg? Det er ulike regler for små og store bedrifter, hvor skillet ser ut til å gå ved 100 ansatte. Dermed kan en applikasjon enten måtte rettes inn mot en gitt type bedrift basert på størrelse, eller etter andre kriterier, for eksempel etter hvilke bransjer det er snakk om.

Ulike filformater og språk

I utviklingen av appen oppstår der noen praktiske utfordringer. En del relevant informasjon finnes ikke som tekst, men som bilder, illustrasjoner, video og andre medietyper hvor innholdet i filen ikke er direkte søkbare. Ofte blir viktig dokumentasjon lagt til som nedlastbare pdf’er eller Powerpoint. Det er dog mulig at man kan legge til funksjonalitet for at dette leses automatisk.
Noe relevant tekst kan være på engelsk, og krever ekstra tiltak i en app hvis dette skal håndteres.

Informasjonskilder

Å finne aktuelle kilder andre steder enn på nett, for å kunne være sikker på at man tester kun på den utvalgte teksten, viste seg å være vanskelig. I tillegg dukker spørsmålet opp, om hvilke eller hva slags kilder som skal vurderes som mest verdifulle? Offentlige og offisielle aktører, private og kommersielle aktører; har noen mer valid informasjon enn andre?

Likeledes brukes Google og søk som metode til å finne aktuelle kilder. Dermed er det de kilder som Google rangerer som viktigst og mine valg av søkeord som bestemmer hvilke kilder man får. Det er formodentlig gode kilder, men trenger ikke å være de beste. Hvilken tekst er den ultimate teksten om det gitte temaet?

Behov for mer kunnskap om bruken av Context

Selv om vi allerede vet at det å bygge en context-arkitektur gir gode svar, vet vi ikke så mye om hvordan context-innholdet skal være bygget opp for at det skal fungere best mulig. Spiller det en rolle om contexten består av mye sammenhengende tekst eller om teksten inneholder mange overskrifter? Klarer GPT-4 å analysere teksten like bra uavhengig av hvordan teksten er bygget opp? Dette er usikkert, selv om man kan ha en hypotese om at det ikke spiller noen stor rolle.

En annen utfordring er knyttet til kvaliteten av teksten. Hvilken rolle spiller det om teksten er kompleks, har elementer av «tåkeprat» eller er utformet i Klart språk? Vi har i lang tid ment at kvaliteten på språket spiller en rolle for hvordan GPT-4 svarer.

Og til sist, men veldig viktig, hvordan sikrer man datasikkerhet i prosessen og i appen? Kan man garantere at alle data er sikret mot alle type risiko?

Bærekraftig digitalisering – en finstemt balanse

Digitalisering og AI-teknologi krever også mange ressurser og kan ha et høyere karbonavtrykk enn man kanskje skulle tro, så digitalisering og teknologivalg bør være gjennomtenkt.

For eksempel rapporteres det fra Microsoft og Google at deres vannforbruk til servere har økt betraktelig pga ChatGPT og KI-basert teknologiutvikling. ChatGPT bruker ca 1 dl vann fra vannreservoiret til Microsoft i Iowa pr. spørsmål.¹ Hvis vannet ikke utnyttes fornuftig i prosessen, for eksempel som oppvarming, høres det ikke særlig bærekraftig ut. Dette forteller oss at bærekraft er et enormt puslespill med ulike forhold som må tilrettelegges og tilpasses hverandre for at utfallet faktisk skal være bærekraftig.

Hvordan kan en AI-assistent bidra med bærekraftstiltak?

Et GPT-4 basert AI-verktøy kan spesialtilpasses til de behovene man har. Man kan legge til eget innhold/ egne data og med det som utgangspunkt stille spørsmål eller utforme prompts basert på det informasjonsbehovet man har. Dette er særlig relevant når man mangler oversikten over hvilke data man har, eller data er lagret ulike steder og derfor er vanskelig å sammenstille og foreta analyser av. Dette er åpenbart en nyttig tjeneste i mange sammenhenger, men er den nyttig for å finne egne bærekraftstiltak?

Hva slags type data trengs til hva slags type tiltak? Dette vil være indviduelt for hver bedrift, selv om det vil være flere fellesnevnere her.

Hva kan egentlig en AI-assistent bidra til i denne casen? Skal den gi informasjon om data og innhold man har innen et gitt fagområde eller bedriftsrelatert avgrenset område for deretter å analysere disse i et bærekraftsperspektiv? Eller skal den analysere data på et snevrere nivå eller foreta annen form for dataanalyse? Er det sannsynlig at man kan stole på analysene den gir? Sistnevnte skal testen forsøke å gi svar på. Samtidig skal testen gi svar på hvor gode resultater man får ved å bruke OpenAI’s text embedding i kombinasjon med Retrieval Augmented Generation (RAG), som vi har eksperimentert med i det siste.

Hvis behovet er å få informasjon generelt om temaet relatert til bærekraftsstrategi i bedrifter, vil GPT-4 gi gode svar uten at man bygger egen context-arkitektur. Hensikten med å bygge egen arkitektur på et begrenset dataområde er nettopp fordi det er i det avgrensede datainnholdet at verdien ligger.

Konklusjon

Bærekraft på bedriftsnivå er blitt et omfattende område, med mange retningslinjer å sette seg inn i for bedrifter. Behovet for å kunne finne informasjon om konkrete bærekraftstiltak i tilknytning til digitalisering på bedriftsnivå er stort, men vil også variere ut fra hva slags bedrift man er. 

GPT-4 kan gi gode svar om bærekraftig digitalisering generelt uten noen spesialtilpasning. Men ønsker man at GPT-4 skal analysere ens eget datagrunnlag for å gi svar om smarte og tilpassede bærekraftstiltak for den konkrete bedriften, vil det å bygge opp egen context-arkitektur på bedriftsdata være en sannsynlig mulighet.

Gitt at den blir foret med relevante bedriftsdata som primærdata, er det mulig at den vil kunne konkretisere ned på detaljnivå, hva som kan være riktige bærekraftsstrategi for en bedrift ut fra deres egne forutsetninger. Men for å få bekreftelse på at dette faktisk stemmer, må det testes med reelle data, og dette blir neste del av prosessen.